Om urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon er en samlebetegnelse på infeksjoner i urinveiene, og er den nest mest vanlige infeksjonssykdommen etter luftveisinfeksjoner. Infeksjonen rammer både kvinner og menn. I alderen opp til 50 år er det i størst grad kvinner som rammes av denne lidelsen, og de utgjør cirka 80 % av tilfellene. Den viktigste årsaken til dette er at urinrøret hos kvinner er betydelig kortere enn hos menn, og at urinrøret munner ut like ved skjeden og i nærheten av endetarmsåpningen. Tarmbakterier kan dermed lettere komme inn til blæren via urinrøret. Oftest er det tarmbakterien E. Coli som er skyld i infeksjonen. Alle urinveisinfeksjoner behandles med ulike typer antibiotika.

Alle deler av urinveiene kan i utgangspunktet bli infisert. De ulike urinveisinfeksjonene deles inn etter hvilken del av urinveiene som er affisert. Oftest affiserer infeksjonen urinrøret (urethritt) eller blæren (cystitt). Videre kan også prostata infiseres hos menn ( prostatitt), som bl.a.gir frostanfall, feber og smerter i skrittet. Felles for disse tre er at hovedsymptomet er hyppig, sviende vannlatning (dysuri).

Hos kvinner er infeksjoner i de nedre deler av urinveiene svært vanlig, mest p.g.a. den korte veien mellom uriveisåpningen og anus, og det har ofte lett for å utvikle seg til blærekatarr fordi det er kort vei mellom urinveisåpning, via urinrør til blære. Det er derfor viktig å ha en god underlivshygiene, og å tørke seg riktig etter toalettbesøk (bakover) I tillegg kan man ty til å drikke mye juice eller tranebærekstrakt dersom man disponerer for urinveisinfeksjoner. Juicen gjør urinen surere, slik at bakterier får et dårligere vekstmiljø. Det er også kjent at urinering etter trang og innen 15 minutter etter samleie minsker risikoen. Det er også kjent at man bør unngå å sitte på kalde flater, men det er noe det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å påstå.

Forkortelsen for urinveinfeksjon er UVI.