Om diabetes

Det finnes to typer diabetes:

Type 1-diabetes. Denne typen skyldes mangel på insulin. Den forekommer i alle aldre, men de fleste er unge når de får sykdommen (under 40 år).
Type 2-diabetes. Denne typen skyldes at insulinet virker dårlig. Den er vanligst hos overvektige personer og hos eldre.

Diabetes er en vanlig sykdom, og den har blitt mye vanligere de siste 20-30 årene. 2% av befolkningen i Norge har sykdommen. Av disse har mellom 80 og 90% type 2-diabetes.
Diabetes som er ute av kontroll, kan føre til bevisstløshet og hjerneskade. Årsaken kan enten være at blodsukkeret er for høyt eller for lavt.

Etter mange år kan en dårlig regulert diabetes føre til skade på de små blodårene i øynene og i nyrene. Dette kan resultere i synssvekkelse og nyresvikt. Diabetes kan også føre til økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, trange blodårer i beina og til nerveskader (polynevropati).

Sykdomstegn
For høyt blodsukker kan føre til tretthet og uopplagthet, sterk tørste og hyppig vannlating med store mengder urin. Du er sulten og spiser mye, men går likevel ned i vekt. Hvis blodsukkeret er høyt, får du også lettere infeksjoner enn før, blant annet infeksjoner i huden, blærekatarr og soppinfeksjoner i skjeden eller soppinfeksjoner på penis.

Ved type 1-diabetes kommer symptomene i løpet av relativt kort tid, ofte 2-4 uker. I noen tilfeller kan sukkersykekoma være det første tegnet på at man har fått sukkersyke.
Ved type 2-diabetes, og særlig hos eldre, kommer symptomene langsommere, som regel i løpet av noen måneder. Symptomene kan være milde, noe som gjør at rundt halvparten av dem som har diabetes type 2 ikke vet at de er syke.

Blodsukker
Hvis du har symptomer som passer med diabetes, kan du måle blodsukkeret.
Du har diabetes hvis det fastende blodsukkeret er over 7 mmol/l. En fastende prøve vil si at blodsukkeret blir undersøkt om morgenen, etter at du ikke har spist eller drukket siden kvelden i forveien.
Diagnosen er også sikker hvis et tilfeldig målt blodsukker er over 11,1 mmol/l. En tilfeldig prøve vil si at blodet er undersøkt uten at du har fastet på forhånd.

Hvis et tilfeldig målt blodsukker ligger mellom 4,4 og 11,0 mmol/l, blir det ofte gjort en sukkerbelastning. Det betyr at du må drikke en konsentrert sukkerblanding, og at blodsukkeret måles på nytt to timer senere. Hvis blodsukkeret da ligger over 11,1 mmol/l, har du sukkersyke. Hvis det ligger mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, har du nedsatt toleranse for sukker, men du har ikke diabetes.

Urinprøve
Urinen kan undersøkes med en teststrimmel. Sukker i urinen kan gi mistanke om sukkersyke, men blodprøver er nødvendig før en kan stille diagnosen sikkert.

Behandling
Diabetes er en livslang sykdom. Hvis du har fått sykdommen, har du behov for god opplæring og nær oppfølging hos en fast lege. Det er viktig at du lærer å måle blodsukkeret og regulere behandlingen selv. Hvis du skal bruke insulin, må du også lære å sette sprøytene selv. Varig omlegging av kosten er nødvendig. Måltidene bør være små, men hyppige. Du bør spise karbohydrater (for eksempel brød) til hvert måltid, men unngå for mye sukker og sukkerholdig frukt og matvarer. Kosten skal inneholde mye fiber og lite fett, og du bør sørge for å få nok proteiner, mineraler og vitaminer. Hvis du er overvektig, er det viktig å arbeide med å gå ned i vekt. For personer med type 2-diabetes er dette den aller viktigste delen av behandlingen. Det er ikke alltid så lett, men du kan klare det. Snakk med legen din. Dersom du har nyoppdaget diabetes, har du en lovfestet rett til opplæring.