Nyttig å vite om Allergi - Faktainformasjon fra Norges Astma og Allergiforbund

Hva er allergi?
Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr derfor endringer i kroppens reaksjonsmåte på omgivelsenes naturlige stoffer som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn fra gress og trær.

For allergikeren vil det settes i gang  produksjon av et spesielt antistoff (IgE) når han eller hun kommer i kontakt med allergener. Dette antistoffet binder seg til overflaten til ulike betennelsesceller, som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finner vi blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved fornyet kontakt med det samme allergenet kan det oppstå en reaksjon mellom antistoffet og allergenet. Under denne reaksjonen dannes det kjemiske substanser som forårsaker plager som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær. Den viktigste kjemiske substansen som dannes er histamin. Det kan ta kort eller lang tid å utvikle allergi overfor et stoff.

Hvem får allergi?
Arv spiller en stor rolle for utviklingen av allergi. Hvis ingen av foreldrene er sensibilisert eller allergisk, har barnet ca.15 % allergirisiko. Hvis den ene av foreldrene er allergisk, er sjansen ca. 40 %. Der begge foreldrene er allergiske, er risikoen ca.60- 80 %. Barn vokser ofte av seg matallergier, men kan utvikle nye luftveisallergier helt opp i voksen alder. Luftveisallergiene forsvinner sjelden helt, men kan variere mye i styrke og symptomene kan bli vesentlig bedre, nesten borte. Noen har imidlertid sterke symptomer både fra pollen og dyr langt opp i voksen alder.

Hvilke symptomer kan allergi gi?
Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne, men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange pollenallergikere vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Dette fordi de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten, og man får en kryssallergireaksjon.
Ved kraftig allergisk reaksjon kan allergisk sjokk oppstå. Det vil si plutselig og livstruende blodtrykksfall. Årsaken kan være en injeksjon (vaksine eller røntgenkontrastmiddel), insektstikk (blant annet vepsestikk), legemidler eller matvarer.

Forekomst
Hos mer enn 40 % av befolkningen opptrer det allergiske reakjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlig allergiplager finnes hos 10- 20 % av befolkningen. De fleste får symptomer på allergi allerede i barneårene selv om noen får plager først i voksen alder.

Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene. Mye tyder på at livsstilsfaktorer som endring av kosthold og usunt inneklima kan være av betydning. I tillegg kommer redusert mikrobiell stimulering (hygienehypotesen) og endring i sammensetningen av bakteriefloraen vi omgir oss med.