Om alkohol

Alkoholholdige drikker er drikkevarer som inneholder en betydelig mengde alkohol (av typen rusmiddeltypen etanol) og som er fremstilt ved gjæring. Alkoholholdige drikker har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie.

Et glass rødvinDe viktigste alkoholholdige drikker er øl, vin og brennevin. Det finnes også andre typer. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære. Det kan også være mer kompliserte prossesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen "fyll". På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært forbundet med adskillige debatter, og noen steder har det vært forbudt.

Kjøring i påvirket tilstand (ofte omtalt som fyllekjøring eller promillekjøring) foreligger når en person som har inntatt alkohol eller et annet berusende middel (mest praktisk narkotika) setter seg bak rattet i et kjøretøy og kjører det. Begrepet brukes om føring av alle motoriserte kjøretøyer i ruspåvirket tilstand, som biler, skip og luftfartøy med mer. Juridisk anses det som kjøring av bil i påvirket tilstand allerede når man gjør forsøk på å starte bilen.

Det kriteriet som brukes i loven for den tilstanden man ikke kan være i ved føring av motoriserte kjøretøyer er «påvirket». Forskjellige land har hatt forskjellige måter å vurdere dette på. Vanligvis har vurderingene gått på om man har vært synlig beruset. Utprøving har gått på om man kunne følge en rett strek, finne nesetippen og lignende. I tillegg har de fleste land en fast grense for når man uansett skal anses påvirket, som beregnes ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet.

I Norge anses man automatisk påvirket i forbindelse med bilkjøring dersom man har «større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet» (Vegtrafikkloven § 22). Grensen var på 0,5 før en lovendring som trådde i kraft 1. januar 2001. 0,2 er også grensen ved føring av skip som er 15 meter eller lenger, og luftfartøy.

Etter norsk rett kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før seks timer etter endt kjøring, dersom man etter kjøringen måtte forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, jf vegtrafikkloven § 22 andre ledd. Dette vil typisk være dersom man har vært involvert i et trafikkuhell.

Det har vært foretatt undersøkelser om hvor mye alkohol som skal til før man kan måle påvirkningen. Bilsimulatortester viser at reaksjonsevnen blir målbart endret fra ca. 0,15 promille. Omtrent på samme nivå får man problemer med å oppfatte situasjoner og handle deretter. Omlag på 0,5 promille trenger man ikke fine målinger for å registrere svekkelsen, og over det er alle dårligere sjåfører enn de vanligvis ellers er.