Kjønnsvorter - humant papillomavirus (HPV)Det er til nå beskrevet nærmere 150 genotyper av humant papillomavirus (HPV). Viruset angriper hud og slimhinner og har vortedannende og onkogene (kreftfremkallende) egenskaper. HPV er en seksuelt overførbar infeksjon, og ca. 30 HPV-typer kan infisere genitalslimhinner. Viruset kalles ofte vortevirus. Det vanligste sykdomsbildet er synlige kjønnsvorter, også kalt kondylomer (condylomata acuminata), som i 90% av tilfellene forårsakes av type 6 eller 11. Andre typer, spesielt 16, 18, 31 og 33 er assosiert med utvikling av cervixdysplasi eller cervixcancer og anogenitale cancere. Risikoen for utvikling av cervixcancer når man er infisert med type 16 eller 18 er anslått til 2-10%. Kjønnsvorter er mest vanlig hos unge menn, og forekommer ikke hos barn. Hos kvinner kan vorter blusse opp under graviditet, men smitter sjeldent til barnet. Smitte til barnet skjer gjennom fødselskanalen og kan gi larynxpapillomer hos barnet. Kjønnsvorter er vanligvis ikke assosiert med kreftutvikling. HPV ble første gang påvist ved elektronmikroskopi i 1949. Infeksjon ble anerkjent som en seksuelt overførbar sykdom på 1950-tallet. Sammenheng mellom HPV og cervixcancer ble påvist i 1977. HPV-infeksjoner er utbredt over hele verden, og de fleste smittes i løpet av de første årene etter seksualdebut. Andre typer av HPV forårsaker vanlige fot- og håndvorter. Smittemåte Direkte kontaktsmitte fra person til person ved seksuell kontakt. Hud eller slimhinner som har sår eller er skadet, er mer mottakelige for smitte. Kjønnsvorter er meget smittsomt og mer enn halvparten av seksualpartnere blir smittet. Mor-til-barn smitte under fødsel er ikke uvanlig, men barnet blir vanligvis asymptomatisk bærer av viruset og kvitter seg med viruset i løpet av kort tid. Inkubasjonstid Kjønnsvorter: 3 uker til 8 måneder, vanligvis 2-3 måneder. Symptomer og forløp Det naturlige forløpet av HPV-infeksjoner er ikke avklart og sannsynligvis høyst varierende. De fleste HPV-infeksjoner forløper asymptomatisk og varer vanligvis 6-10 måneder. Kroniske infeksjoner har onkogent potensiale. Vanligvis tar det 10-20 år etter smittetidspunkt før invasiv cervixcancer utvikles. Celleprøve fra cervix vil i løpet av denne tiden vise ulike grader av celleforandringer. Kjønnsvorter: Utvekster, ofte blomkålliknende. Blør ikke. Vanligvis flere i samme område. Kan sitte overalt på genitalia, hos kvinner spesielt vagina og livmorhalsen. Forekommer ofte rundt anus både hos menn og kvinner. Hos menn finnes intraurethrale lesjoner i ca 25% av tilfellene. Ofte raskt forløp med utbrudd av mange vorter. Kan også være papuløse og flate og dermed vanskelig å diagnostisere. Kondylomer gir ikke økt risiko for kreftutvikling. Forekomst i Norge Kjønnsvorter er ikke så vanlig, men genital infeksjon med HPV er svært vanlig. Skandinaviske undersøkelser har anslått en livsrisiko på mer enn 70% for å få en genital HPV-infeksjon. Behandling Det finnes ingen antiviral behandling, kun symptomatisk behandling. Fjerning av synbare vorter påvirker i liten grad selve viruset. Egenbehandling med antivirale midler (podofyllotoksinløsning eller imikvimod) er vanligvis det beste behandlingsalternativet mot kondylomer, særlig hos menn. Pensling hos lege med podofyllin-oppløsning anbefales ikke lenger. Lokallbehandling med oppløsning eller krem bør ikke benyttes under graviditet. Kjønns- vorter kan også fjernes kirurgisk med laser, skraping eller frysning. Residiv er hyppig, men på sikt vil praktisk talt alle kvitte seg med sine kjønnsvorter. Forebyggende tiltak |