Herpes

Virusinfeksjon som forårsakes av herpes simplex virus (HSV), og som vanligvis medfører lokaliserte, smertefulle vesikler på slimhinner og hud. Infeksjon gir livslang bærertilstand, og genital herpes er en kronisk seksuelt overført infeksjon.

To typer av viruset er identifisert; HSV-1 og HSV-2. Begge typer kan gi lesjoner rundt og i munnen og på genitalia. HSV1 er vanligst ved munnsår. HSV2 er vanligst ved genital herpes, men genital infeksjon med HSV1 sees i økende grad. HSVinfeksjoner opptrer som primærinfeksjon eller tilbakevendende utbrudd. Etter smitte ligger viruset latent i nerverøtter og kan reaktiveres og gi symptomer under spesielle forhold som ved sykdom eller stress. Reaktivering opptrer i 40-50% av tilfellene hos personer som har gjennomgått primærinfeksjon. Reservoar for HSV er kun mennesker.

50-80% av befolkningen gjennomgår primærinfeksjon med HSV1 som barn. De fleste vil ikke gjennomgå HSV2 primærinfeksjon før seksuell debut. I aldersgruppen 2040 år vil 2040% av befolkningen ha gjennomgått primærinfeksjon med HSV2. Infeksjon med en type HSV gir delvis beskyttelse mot smitte med den andre typen eller reduserer symptomene.

Genital herpes ble første gang beskrevet på 1700-tallet, HSV ble identifisert i 1919. Genital herpes har vist økning i industrialiserte land fra begynnelsen av 1970tallet og er i dag en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjoner i den industrialiserte del av verden.

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontaktsmitte ved slimhinnekontakt og gjennomspytt og ved seksuell kontakt. HSV kan også hos den enkelte smitte fra kjønnsorganer til munn eller anus. Nyfødte kan smittes ved fødselen gjennom slimhinner i fødselskanalen dersom moren har utbrudd ved fødselen. Smittefaren er størst under primær genitalinfeksjon.

Ved primær genital herpesinfeksjon er man mest smitteførende i 712 dager etter utbrudd, ved residiverende utbrudd i 47 dager etter utbrudd. Viruset kan også smitte mellom utbrudd, men da er man betydelig mindre smitteførende. Asymptomatisk utskilling av HSV-2 er vanlig, og majoriteten av smitteoverføring skjer trolig fra asymptomatisk seksualpartner.

Inkubasjonstid

2-12 dager.

Symptomer og forløp

Primærinfeksjon, både ikkegenital og genital infeksjon er ofte asymptomatisk. Barn som smittes med HSV-1 kan ha feber og smertefulle blærer og hevelse i munnslimhinner og på leppene. Symptomene går vanligvis tilbake etter 12 uker. Lokaliserte hudinfeksjoner og øyeinfeksjon kan i sjeldne tilfeller forekomme ved primærinfeksjon.

Ved symptomatisk primær genitalinfeksjon små smertefulle blærer, dysuri og genitalødem. Feber kan forekomme. Ca. halvparten av dem som har hatt en symptomatisk primær genitallesjon, vil få residiv. HSV2 residiverer oftere enn HSV1. Primær genital herpesinfeksjon varer vanligvis 24 uker, residiv har ofte kortere varighet og et mildere sykdomsbilde.

Det er ikke klinisk mulig å skille infeksjon med HSV1 fra infeksjon med HSV2. Immunsvekkede pasienter, f.eks. AIDS-syke, kan få store utbrudd.

Begge typer av HSV kan også forårsake infeksjon hos nyfødte, samt encefalitt og meningitt.