Gonore

Seksuelt overført infeksjon som forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Mennesket er det eneste reservoar for gonokokker. Gonoré gir vanligvis uretritt og cervicit, men kan også forårsake rektalinfeksjon, halsinfeksjon og bekkeninfeksjon samt konjunktivitt hos nyfødte. Sykdommen kan også gi bakteriemi, ofte med leddsymptomer som komplikasjon.

Gonoré har vært kjent siden antikken, men fra 1500-tallet og fram til 1830 betraktet man gonoré og syfilis som én sykdom. Bakterien ble identifisert i 1879. Før sulfonamidebehandling ble tilgjengelig i 1935, ble akutt gonoré behandlet med urethraskyllinger med ulike sølvforbindelser flere ganger daglig i 4-5 uker. Credés profylakse med lapisdrypping i øynene til nyfødte for å forebygge gonoréisk øyeinfeksjon som kan medføre skade på kornea ble utviklet i 1882. I perioden 1958-1984 var denne prosedyren lovpålagt i Norge.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det årlig på verdensbasis er 62 millioner nye tilfeller av gonoré.

Høyest gonoréinsidens i Norge var i 1975 og 1976 med ca. 15000 tilfeller årlig. Siden har insidensen falt dramatisk og gonoré er i dag en forholdsvis sjelden sykdom i Norge. Årsaken til denne nedgangen er antagelig mer effektiv diagnostikk og behandling samt intensivert smitteoppsporing. Siste meldte tilfelle av gonoréisk øyeinfeksjon hos nyfødte i Norge var i 1991.

Penicillinresistente (dvs. penicillinaseproduserende) stammer av gonokokkene (PPNG) har i mange år vært et økende problem og ble påvist første gang i Norge 1976. Resistens mot den nye standardbehandlingen med kinoloner er nå i ferd med å bli utbredt i Sørøst-Asia og diagnostiseres også i Norge.

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom seksuell kontakt mellom slimhinner i genitalia, hals eller rektum. Smitterisikoen ved ett vaginalt samleie med smittet partner er 50-70% for kvinner, 20-30% for menn. Barn født av infisert mor kan 1-5 dager etter fødselen utvikle alvorlig øyeinfeksjon (opthalmia neonatorum). Smitteførende i 3-12 måneder dersom ubehandlet.

Inkubasjonstid

2-7 dager.

Symptomer og forløp

De fleste gonoréinfeksjoner gir symptomer. Ved urethral gonoré har ca. 90% av menn symptomer (svie ved vannlating og utflod), ca. 50% av kvinnene har symptomer. Ved rektalgonoré vil ca. 50% av de smittede ha symptomer i form av rektalsmerter og utflod. Ved halsgonoré vil ca. 40% av de smittede ha symptomer som ikke kan skilles fra andre bakterielle faryngitter. Ved bakteriemi feber og smerter, evt. også hevelse i store ledd, ofte kne. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, ektopiske svangerskap og kroniske magesmerter. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake urethrastriktur, epididymitt og kronisk prostatitt. Disseminert sykdom (bakteriemi) opptrer i 0,1 - 0,5% av gonorétilfellene.