Opioider (heroin, morfin m.fl.)

Opioider som morfin og kodein er hyppig brukt i medisinsk behandling av smerter. Men stoffene kan også misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet. I rehabiliteringen av heroinmisbrukere blir spesielle opioder i økende grad tatt i bruk i behandlingen.

Opioider er et fellesnavn på stoffer som binder seg til bestemte seter (opioidreseptorer) på celleoverflatene i kroppen. Biologiske prosesser settes i gang når et opioid binder seg til en slik reseptor. Vanlige opioider er heroin, morfin, kodein, metadon og oksykodon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider.

Historie og utbredelse

Opioidene er utvunnet fra opiumsvalmuen eller kunstig framstilt i laboratorier. Opiumsvalmuen dyrkes i dag i et varmt klimabelte fra Balkan til Sør-Kina og er en viktig inntektskilde for bønder og personer som deltar i distribusjonskjeden. I folkemedisinen har opioidene vært brukt i tusener av år for å lindre smerte, diaré og hoste, men også i religiøse sammenhenger og som rusmiddel. I moderne vestlig medisin benyttes opioidene hyppig i behandling av smerter.

Bruksmåter

De stoffene som er framstilt for medisinsk bruk, selges oftest som kapsler, tabletter, sirup eller injeksjonsløsninger. Vanligvis inntas disse stoffene ved intravenøs injeksjon eller gjennom munnen, men alle tenkelige inntaksmåter er beskrevet. Illegale opioider, f.eks. gateheroin, sprøytes inn i blodåren (intravenøs injeksjon) etter at det er oppløst i en væske, men det kan også røykes eller sniffes. Opium røykes eller spises.

Renhetsgraden av gateheroin varierer betydelig, ofte er stoffet blandet med bl a kodein.

Virkninger

Opioidene har fellesvirkninger som er mer eller mindre tydelige, avhengig av inntaksmåte, dose, tilvenningsgrad og miljøet de inntas i. Virkningen vil også være forskjellig hos en som tar stoffet en enkelt gang, sammenlignet med en som tar stoffet gjentatte ganger. Virkningen av en dose heroin varer oftest mellom fire og seks timer, men kan variere utover dette

Den smertestillende virkningen dominerer dersom brukeren på forhånd har sterke eller alvorlige smerter. Hvis man ikke har slike, vil stoffene først og fremst gi en følelse av rus og velvære.

Videre kan virkninger som nedsatt evne til selvkritikk, likegladhet og følelse av virkelighetsflukt være mer eller mindre framtredende. Noen blir mer rastløse, men andre blir trøtte. Kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe og munntørrhet er vanlig. Pupillene blir små.

De fleste opioidene kan redusere den kritiske sansen og øke risikovilligheten, samt påvirke ferdighetene og reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og betjening av farlige redskaper og maskineri.

Etter langvarig og høyt forbruk vil misbrukere oftest bli preget fysisk og psykisk, komme i dårlig form, bli ”sliten”, mager, få nedsatt initiativ og følelsesmessig ubalanse. Spesielle fysiske og psykiske endringer kan gjøre seg gjeldende for dem som har gjennomgått en eller flere vellykkede gjenopplivninger etter overdose. Videre vil man ofte pådra seg hudinfeksjoner på stikkstedene og virusinfeksjoner som hepatitt (leverbetennelse) og hiv. Dette skjer blant annet på grunn av ureint brukerutstyr, ødelagte blodårer m.m. Blant kroniske misbrukere er det en betydelig økt sykelighet og dødelighet sammenlignet med resten av befolkningen.

Avhengighet

Når opioider brukes mot sterke smerter, er det liten fare for utvikling av avhengighet. Brukt som rusmiddel og etter gjentatte inntak, er de sterkt avhengighetsskapende. Det oppstår et sterkt ”sug” etter mer stoff (eng. ”craving”). Søket etter å få oppfylt suget kan dominere atferden slik at alt annet i livet synes uviktig.

Overdoser

Etter større doser kan pustesenteret i hjernen påvirkes, slik at senteret ”glemmer” å puste. Dette kan føre brukeren inn i en livstruende tilstand, lammelse av pustesenteret kan være en årsak til overdosedødsfall. Personer som har tatt for store doser, kan være vanskelige å få kontakt med. Huden blir kald, blek og blåaktig som tegn på redusert pustefunksjon.

Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av de fleste opioider, også metadon. Faren øker ytterligere ved blandingsmisbruk, spesielt når opioider kombineres med beroligende/sovemidler eller med alkohol.

Toleranse

Toleransen (tilvenningen) for opioidenes virkninger kan utvikle seg raskt i løpet av uker, men dette varierer fra person til person. Viktige faktorer for utvikling av toleranse er bl.a. størrelse på dosen og hvor ofte stoffet inntas. En som bruker opioider jevnlig, vil tåle høyere doser enn en som bruker slike stoffer av og til. Toleransen for høye doser kan avta raskt dersom man slutter med opioider. Derfor er tidligere misbrukere mer utsatt for overdoser ved "sprekk". Siden ett stoff har flere ulike virkninger, kan en for de enkelte virkningene utvikle forskjellige grader av tilvenning. For eksempel vil morfinets evne til å utløse rus tape seg fort ved gjentatt bruk, mens morfinets virkning på pupillene forblir uforandret selv etter utstrakt bruk.

Behandling og avvenning

De vanligste abstinenssymptomene ligner en influensa med følelse av ubehag, muskelverk og frysninger. Uro og rastløshet kan hos noen være mer eller mindre ledsaget av angstfølelse. I sjeldne tilfeller kan en få mer alvorlige symptomer som blodtrykksproblemer og diare/oppkast som varer mer enn to-tre dager. Abstinenssymptomer kan en sjelden gang medføre behov for sykehusinnleggelse. Abstinensen kan lindres ved gradvis kontrollert nedtrapping, der en tar utgangspunkt i den dosen som personen er vant til å bruke.

Akutte overdoser behandles med ”motgift” (opioidreseptor-antagonister, se nedenfor) som har som mål å vekke opp "et utslått pustesenter”. Bruk av slike medikamenter vil samtidig gi samme symptomer som ved en akutt abstinens, fordi motgiften tar plassen for rusmiddelet i reseptorene.

En langtidsmisbruker kan ha behov for rehabilitering over måneder og år, fordi mange fysiske og psykiske funksjoner er skadelidende. Denne rehabiliteringen kan dreie seg om psykiatriske og indremedisinske/kirurgiske tiltak, så vel som sosialmedisinske tiltak med bolig, arbeid, ettervern etc. I økende grad anvendes medikamentell støttebehandling eller substitusjonsbehandling, som har som mål å redusere eller eliminere suget etter illegalt stoff. Dette kalles legemiddelassistert rehabilitering (LAR), se nedenfor).

Tilbakefallsprosenten etter gjennomgått rehabilitering er ikke ubetydelig, og for mange vil substitusjonsbehandling ha preg av livslang behandling.

Opioider og graviditet

Blant kvinner som misbruker opioider under svangerskaper, et det høyere forekomst av komplikasjoner. Dette inkluderer spontanaborter, infeksjoner, for tidlig fødsel, barn med lav vekt og dårlig trivsel, samt infeksjoner. De nyfødte barna kan preges av abstinensreaksjoner. I Norge pågår det en diskusjon om hva som er mest skadelig for et fosteret; kontrollert metadonbruk hos mor eller forsøk på total avholdenhet. Mye taler for at metadon ofte er det beste valget fordi mange har vanskelig for å være totalt avholdende i svangerskapet.