Cannabis

Cannabis inneholder rusmiddelet THC og er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge. Cannabis anses å være mindre fysisk avhengighetskapende enn enkelte andre rusmidler, men den psykiske avhengigheten kan oppleves som sterk.

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider. Det viktigste av disse er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I hovedsak er det dette stoffet som gir rus.

Flere forskjellige produkter framstilles av Cannabis sativa; marihuana, hasj og cannabisolje. Disse representerer ulike foredlingsgrader av plantematerialet:

· Marihuana er tørkede blader og stilker eller frø.

· Hasj eller cannabisharpiks er et raffinert produkt. Den THC-rike plantesaften eller harpiksen er oppkonsentrert og er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.

· Cannabisolje er en mer konsentrert form av THC. Plantesaften er ekstrahert fra cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende produkt. Cannabisoljen er en grønn eller brun klisteraktig olje.

Vanligvis inneholder marihuana opptil 10 prosent THC, hasjisj 6-10 prosent og cannabisolje 15-60 prosent. En vanlig brukerdose, f eks en typisk marihuanasigarett, inneholder 5-20 mg THC.

Historie

Allerede i 2737 f. Kr beskriver Kinas keiser Shen-Nung bruk av cannabis ved behandling av malaria og reumatisme. Ordet cannabis sativa, eller hamp, stammer fra gamle Kina.

Cannabis var også kjent i India og på Den arabiske halvøy. Den persiske profet Zoroaster har skrevet Zend-Avesta, en hellig tekst som lister opp mer enn 10 000 medisinske planter. Hamp står øverst. Ordet marihuana stammer fra India. På indisk sier man malihua. Hasjisj kommer fra arabisk og betyr ugress.

Til Sør-Amerika kom planten med spanjolene omkring år 1545. Senere spredte bruken seg videre i Sør-Amerika og til USA.

Utbredelse

Cannabis, og da først og fremst hasjisj, er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Hasjbruken har gått i bølger, og holdt seg lenge stabil på 1970- og 1980-tallet. På andre halvdel av 1990-tallet økte bruken. Nivået som gjaldt for Oslo-regionen for ti år siden, er nå blitt landsnivået. De siste to-tre årene ser det ut til at eksperimenteringen blant de yngste igjen er stoppet opp og har gått noe ned.

Vi vet mindre om cannabisbruken i den voksne befolkningen, men spørreundersøkelser tyder på at bruken er økende.

Antallet årlige beslag er blitt mer enn doblet den siste tiårsperioden. Cannabis er det stoffet det gjøres desidert flest beslag av. I 2003 ble det gjort mer enn 10 000 beslag med et totalt kvantum på 2,3 tonn.

I noen land, f. eks Canada, er cannabis godkjent for medisinsk bruk som kvalmestillende og smertestillende. Cannabisstoffene er ikke godkjent for medisinsk bruk i Norge i dag. Det er ikke dokumentert at cannabis har bedre effekt på noen medisinske tilstander enn det kjente og etablerte behandlingsmetoder har.

Bruksmåter

Den vanligste inntaksmåten for cannabis er røyking. Hasisj som røykes, gir fra seg en markant søtlig lukt. Virkestoffet i cannabis er ikke løselig i vann, og dette begrenser andre inntaksmåter. Cannabisproduktene kan spises. I mange land har man en tradisjon for bruk av disse som kryddertilsats i mat og bakverk.

Virkninger

1. Korttidsvirkninger

Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”.

Virkningen av cannabis er som ved andre rusmidler sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man opplever seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er rusen av et typisk enkeltinntak normalt over, selv om svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. Ved bilkjøring kan det skje at man konsentrerer seg om kjøringen, men f.eks. overser rødt lys eller stoppskilt. Korttidsminnet blir kraftig påvirket, og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme, avhengig av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose er antakelig sjelden. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol kan virkningen forsterkes eller endres.

De siste 20 årene er det publisert mange rapporter som viser sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerteanfall.

2. Langtidsvirkninger

Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis øker risikoen for lungekreft og andre lungesykdommer, reduserer trolig kroppens immunforsvar, samt påvirker trolig hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.

Påvisning

Muligheten til påvisning av THC vil kunne variere fra 2 dager til 3 måneder. Grunnen til dette er at man ved jevnlig røyking bygger opp et depot i kroppen som lagrer seg i fettvevet. For at depoet skal fylles betinger det jevnlig røyking av Cannabis, Hasj eller Mariuhana. Ved daglig røyking av Cannabis, Hasj eller Marihuana kan dette spores i urinen i opptil 3 måneder. Ved en enkelt gangs eller ved sporadisk røyking kan stoffet spores 2-4 dager i urinen.

Toleranse og avhengighet

Cannabis anses å være mindre avhengighetskapende enn andre rusmidler som heroin, amfetamin. Den psykiske avhengigheten kan derimot oppleves som sterk.

Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Har en utviklet avhengighet av cannabis, kan risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har cannabis, sammen med alkohol og tobakk, nesten alltid vært det innledende stoffet i en misbrukerkarriere.