Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende og mot epilepsi. Det er utbredt medisinsk bruk, men også misbruk av disse stoffene.

Flere forskjellige benzodiazepiner finnes på det norske markedet i dag. De mest kjente er Vival, Valium og Rohypnol. I tillegg finnes en rekke benzodiazepinliknende legemidler. De vanligste av disse er sovemidlene zopiklon (Imovane) og zolpidem (Stilnoct). Internasjonalt er det mange flere benzodiazepiner.

Historie og utbredelse

Markedstillatelse for de første benzodiazepiner ble gitt fra 1960. Bruken ble utbredt fordi man anså dem for å være relativt ufarlige med lite bivirkninger. De neste 30 årene var forskrivningen av benzodiazepiner mot stress, angst og nervøse lidelser mer liberal enn i dag.

Bruksmåter

Benzodiazepiner finnes som tabletter, injeksjonsvæske og klystèr. Ved medisinsk bruk er det vanligst å bruke tabletter. De tas ved behov eller med fast intervall og til faste tidspunkter. På grunn av tilvenning og fare for misbruk tilstrebes en så kortvarig bruk av medikamentene som mulig (inntil 2-4 uker).

Ved misbruk er det vanligst å bruke tabletter som enten svelges hele eller knuses og inntas med drikke etc. Det er ikke ikke uvanlig å bruke 5-10 ganger så høye doser som ved medisinsk bruk. For å oppnå raskere virkning, løser noen misbrukere tablettene opp i vann for så å injisere løsningen.

Det er svært vanlig å kombinere benzodiazepiner med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk. Misbruksmønster kan også utvikles fra medisinsk bruk ved at pasienten fortsetter å bruke legemiddelet eller øker dosen uten at det foreligger et medisinsk behov.

Mange langtidsbrukere av benzodiazepiner tar benzodiazepiner i forskrevne eller evt. lavere doser, men den opprinnelige medisinske årsaken til at de fikk medikamentet er ikke lenger til stede. Dette kan kalles kvasi-terapeutisk bruk og er en form for (mis)bruk der nedtrapping ofte mislykkes.

Virkninger

Benzodiazepinenes terapeutiske virkninger er i hovedsak beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende.

Under bruk blir korttidsminnet og hukommelsen dårlig, talen kan bli sløret og brukeren søvnig. Brukeren kan oppleve likegladhet. Det er beskrevet at benzodiazepiner har blitt brukt som sløvende middel ved seksuelle overgrep (”date-rape-drug”). Den dempende effekten på sentralnervesystemet gir økt ulykkesrisiko.

Noen kan få uventede virkninger som oppstemthet og aggressivitet når de bruker benzodiazepiner.

Rusen kommer etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer.

Benzodiazepiner er ikke veldig giftige og høye doser trengs før det regnes som potensielt dødelig. Dersom flere medikamenter brukes samtidig eller i kombinasjon med alkohol og andre rusmidler, øker derimot faren for forgiftning betydelig. Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, langsom hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur.

Ved gjentatt bruk av benzodiazepiner oppstår det tilvenning, og brukeren må ta høyere doser for å oppnå samme effekt. Grad av toleranseutvikling er forskjellig for de ulike effektene av benzodiazepinene og vil variere fra individ til individ.

Benzodiazepinbrukere kan etter en tids bruk oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet.

Benzodiazepiner og graviditet

Nye studier har vist at bruk av benzodiazepiner under graviditet gir doblet risiko for leppe- og ganespalte. Når disse medisinene brukes i siste del av svangerskapet, kan de også være årsak til ”Floppy infant syndrome”, en tilstand hvor nyfødte er slappe, med lav blodtrykk, dårlig temperaturregulering og dårlig sugeevne. De nyfødte barna kan også få abstinenssymptomer. Enkelte studier har videre vist økt risiko for at barna får forsinket utvikling, misdannelser i urinveier og spesielle ansiktstrekk som ligner de som oppstår ved FAS (føtalt alkohol syndrom).

Psykoterapi og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder foretrekkes i behandling av psykiske lidelser under svangerskapet. Dersom medikamentell behandling i en eller annen form er nødvendig, må den følges opp av lege. Det advares sterkt imot selvmedisinering.