Amfetamin og metamfetamin

Amfetamin og metamfetamin er sentralstimulerende stoffer. Bruken økte kraftig i Norge på 1990-tallet.

Amfetamin er i likhet med bl.a. kokain og ecstasy et sentralstimulerende stoff, det innebærer blant annet at det undertrykker søvnbehov og stimulerer hjerte- og karsystemet. I Norge er amfetamin vanligere enn metamfetamin, mens det i for eksempel USA er omvendt. Amfetamin og metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og er blant de hyppigst forekommende rusmidler.

Historie

Amfetamin ble tatt i bruk som legemiddel i 1927 for behandling av astma og forkjølelsessymptomer fordi det utvider luftveiene. Raskt ble den oppkvikkende og sultdempende virkningen oppdaget, og stoffet fikk en viss utbredelse som slankemiddel. Rundt 1935 ble det registrert for behandling av konsentrasjonsvansker med hyperaktivitet (ADHD) og søvnsykdommen narkolepsi. Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for å fremme våkenhet over lengre tid. Fremdeles brukes lave doser amfetamin i krigssituasjoner i flere land. I Norge i dag selges reseptpliktige amfetaminholdige tabletter (på registreringsfritak) for behandling av ADHD og narkolepsi.

Fire prosent har prøvd stoffet

Illegalt bruk av amfetamin i Norge økte kraftig på 1990-tallet. I en undersøkelse fra 2000-2003 (ref. SIRUS 2003) oppga om lag fire prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Norge at de hadde prøvd amfetamin. Antall amfetaminbeslag er mer enn femdoblet de siste ti årene, og den beslaglagte mengde av amfetamin har også økt sterkt. Beslag gjøres over hele landet, men mest i Oslo-området.

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som produseres i Europa, særlig i Nederland, Belgia, Polen og Estland. I ren form er det et hvitt pulver. Illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA. Metamfetaminpulver har liknende utseende som amfetamin. En spesiell variasjon av metamfetamin foreligger som store, isklump-liknende krystaller. Dette kalles vanligvis for ice. Det som selges på gaten i Norge er ofte ikke rent amfetamin og/eller metamfetamin, men kan inneholde en rekke tilsetningsstoffer (for eksempel koffein, sukker).

Bruksmåte

Amfetamin og metamfetamin kan inntas gjennom munnen (som tabletter, pulver eller oppløst i væske), injiseres, røykes (ice) eller sniffes. Dersom amfetamin tas intravenøst eller ved sniffing, inntrer de akutte virkningene både kraftigere og raskere enn dersom stoffet inntas gjennom munnen.

En vanlig misbruksdose kan være av størrelsesorden 50-150 mg rent amfetamin (”en kvarting”) eller mer. Vanlige doser ved medisinsk behandling er 5-20 mg amfetamin. Ved medisinsk behandling er dosene så lave at de ikke vil gi rus og neppe avhengighet.

Virkninger

Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene er vanskelige å skille fra amfetamin. Metamfetamin er imidlertid noe mer potent enn amfetamin (trenger mindre dose for å oppnå den tilsvarende effekten). Det som i det følgende er beskrevet for amfetamin, gjelder også for metamfetamin.

Amfetamin virker både på kroppens psykiske og fysiske funksjoner. De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak og vil subjektivt sett kunne forsvinne i løpet av få timer. Amfetaminrus kjennetegnes av hevet stemningsleie og økt psykomotorisk tempo. Vanlige symptomer og funn er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet/mangel på søvn. Virkninger som økt sjansetaking, redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver av gangen og nedsatt kritisk sans utgjør en risiko for alvorlige ulykker blant amfetaminmisbrukere (for eksempel i trafikken). Kroppslig sett øker puls, blodtrykk, åndedrett og temperatur. Pupillene blir ofte store.

Amfetamin misbrukes ofte periodevis med intensiv bruk av høye doser flere dager i strekk. En slik periode innebærer vanligvis svært lite søvn og mat. Ytterligere inntak av amfetamin vil til slutt ikke gi merkbare effekter, og det vil følge en fase preget av utmattelse og stort søvnbehov. I denne fasen kan det oppstå depresjon og /eller forvirring, eventuelt paranoid psykose (skremmende vrangforestillinger om å være forfulgt).

Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve.

Amfetamin er relativt lite giftig, men den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan lede til et dødelig utfall. Dødelige følger er rapportert selv ved lave doser.

Kroniske brukere fremstår ofte som angstfylte, søvnige og underernærte. Bruk av amfetamin over lengre tid kan føre til at dosen må økes noe for å oppnå samme egenopplevelse av rus; med andre ord en viss toleranseutvikling for noen av virkningene.

Abstinenssymptomer

Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter avsluttet bruk, men verking i ledd og muskler, angst og urolig søvn er likevel relativt vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk. ”Flashback-fenomener” kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder. Kortvarig amfetaminmisbruk er vist å kunne utløse langvarige perioder med psykisk sykdom i noen tilfeller.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen motgift mot amfetamin. Alvorlige tilstander som kan følge amfetaminmisbruk må behandles i sykehus, for eksempel akutt hjertesykdom, hjerneblødning, hypertermi og psykoser.